Et skoleeksempel på bærekraftig design

Store glassflater, dagslys og utsyn er bærebjelkene i landets grønneste skole. I det prisbelønte bygget som huser nye Horten videregående skole, har naturlige materialer og modige miljøvalg satt standarden for fremtiden.

Vestfold Fylkeskommune bestemte seg i 2015 for å bli Norges grønneste fylke. Derfor var det naturlig å satse på en sterk miljøprofil da de skulle bygge en ny videregående skole i Horten. De gjorde et ambisiøst valg ved å gå for et miljøklassifiseringssystem som integrerer bærekraftig tenkning i alle ledd.

– Det har vært enn spennende prosess. Alle var innstilt på å løse dette både miljømessig og arkitektonisk i tillegg til å få med alle ønsker fra byggherre og brukere, sier arkitekt Grethe Brox-Nilsen i LINK arkitektur.

 

Energieffektivt og lyst

Bygningen rommer fire etasjer pluss en underetasje og teknisk rom på taket, en fordeling som løser mye av logistikken, avstander i bygget og adkomster. Videre har det vært viktig å bevare nærheten til parken utenfor.

Det har vært et ønske om å trekke parken utenfor inn i bygget, og på den måten skape en sterk tilhørighet til de naturlige omgivelsene rundt skolen. Ideen er konkretisert ved å videreføre stiene fra den historiske delen av parken frem til skolen og videre gjennom bygget. Skolen åpner seg mot parken på en måte som gjør at bygget fremstår som inkluderende og åpent.

– Gaten slynger seg gjennom bygget, og kobler oss på resten av parken. Glassfasadene gir godt dagslys og utsyn. Du kan hele tiden orientere deg om hvor du er. Det er gir en helt spesiell følelse, nesten som å være ute, forklarer Brox-Nilsen.

Et sted der bærekraft og estetikk møtes

Horten Videregående skole oppfyller både nullhus- og plusshus-standard. Bygget har 3700 m2 solcellepaneler, 13 geobrønner, vannbåren varme og betydelig med isolasjon i vegger og tak. Strenge krav til giftinnhold, transportutslipp, gjenvinningsgrad og tetthet gjorde at alle materialer måtte vurderes nøye.

– Vi lurte jo veldig på hvordan vi skulle få dette til. Vi hadde ikke så mange referansebygg å se til, og dette er ikke et prosjekt der det bare er å følge teknisk forskrift. Hva slags type materiale skal vi bruke når vi ikke kan bruke betong, for eksempel? Vi endte med massivt tre, forteller arkitekten.

Lyst og trivelig: Elevene myldrer rundt i fellesrommene. (Foto: Hundven-Clements Photography)

Materialpaletten baserer seg på bruk av miljøvennlige materialer, og både fasade, gulv og hovedtrapp er i tre. Inne er det brukt eik og eikeparkett. Ute har arkitekten valgt ubehandlet malmfuru. Treverket står i myk kontrast til de store glassfasadene som holdes sammen av profiler i resirkulerbart aluminium fra Hydro-eide Sapa. Resultatet er en kompakt og lunt bygg med fantastiske lysforhold.

– Det har vært en utfordring å ivareta dagslys og utsyn når bygget er så kompakt, særlig for klasserom og andre bruksrom lengre bak i bygget, innrømmer Brox-Nilsen.

Løsningen ble å bygge balkonger på begge sider av hovedgaten i etasjene oppover. Tanken har vært at alle seksjoner skal lede frem til hovedgaten, som også er det viktigste oppholdsrommet på skolen. Det er mulig å se inn til dette rommet fra alle strategiske steder i bygget, og få en følelse av tilhørighet.

Når hjerterom er utgangspunktet

På skolen går denne hovedveien under navnet «hjerterommet». Det er et åpnet og stort rom som skal inkludere alle, både elever og lærere. Dette rommet er selve hovedpulsåren i bygget.

– En av hovedvisjonene til skolen var å få til dette hjerterommet, et rom der elevene skulle trives og der utenforskap ville være vanskelig, sier Runar Bekkhus som representerer byggherren, Vestfold Fylkeskommune.

Rommet er åpent og trivelig, og har soner for både sosialt samvær og arbeid. De store glassfasadene som utgjør inngangspartiet både fra øst- og vestsiden, gir hele skolen et transparent og innbydende uttrykk. En stor eiketrapp gir adkomst for de som kommer ovenfra.

– Elevene står i kø for å komme seg ned til hjerterommet. I pausene beveger de seg ned trappa som en slange for å komme frem. Dette hjerterommet ble minst like godt som de drømte om, forteller Bekkhus.

– Det har vært en utfordring å ivareta dagslys og utsyn når bygget er så kompakt, særlig for klasserom og andre bruksrom lengre bak i bygget, sier arkitekt Grethe Brox-Nilsen i LINK arkitektur. (Foto: Hundven-Clements Photography)

Men bruk av så store glassfelt og et transparent tak gir utfordringer for CO2-regnskapet. En av konsekvensene ble at man måtte øke ytterveggene med fem centimeter isolasjon. De store glassfasadene kunne vanskelig latt seg gjennomføre uten isolasjonsegenskapene i aluminiumsprofilene fra Sapa.

Bærekraft i verdensklasse

Horten videregående skole er designet med bærekraft som grunnpilar gjennom hele verdikjeden. Dette har omfattet alt fra materialvalg og energiløsninger til kildesortering på byggeplassen. Til sammen har dette bidratt til en reduksjon av klimagasser med minst 40 % i forhold til et referansebygg.

Bekkhus forteller at det har vært et stort fokus på kildesortering i byggetiden.

– Vi klippet opp støvsugerposer og sorterte innholdet, sier han.

Horten videregående skole vant BREEAM Awards 2019, for offentlig sektor. BREEAM er verdens ledende miljøklassifiseringssystem for bygg. Dette befester nye Horten videregående skole som Norges grønneste skole.

– Det er viktig å forstå hvordan arkitekturen påvirker miljøet. Her i prosjektet har vi brukt vårt bærekraftkompass. Ikke minst er det vi gjør nå noe som kan stå seg over generasjoner, avslutter arkitekt Brox-Nilsen.

Toppbilde: Materialpaletten baserer seg på bruk av miljøvennlige materialer, og både fasade, gulv og hovedtrapp er i tre. Inne er det brukt eik og eikeparkett. Ute har arkitekten valgt ubehandlet malmfuru. (Foto: Hundven-Clements Photography)

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Rull til toppen