Gassproduksjon fra Aasta Hansteen

Equinor og partnerne har startet produksjonen fra gassfeltet Aasta Hansteen i Norskehavet. I dag går første gass fra feltet til markedet som sammen med rørledningen Polarled åpner en ny region for gasseksport til Europa.

– Aasta Hansteen er en pioner. Med et havdyp på 1300 meter er dette den dypeste feltutviklingen på norsk sokkel, den første spar-plattformen på norsk sokkel og den største i verden. Det er et helt unikt felt som nå starter opp, sier Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, Prosjekter og Boring i Equinor.

Utvinnbare ressurser på Aasta Hansteen, inkludert Snefrid Nord som er en del av utbyggingen, er estimert til 55,6 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass og 0,6 millioner Sm3kondensat. Investeringene i Aasta Hansteen utgjør 37,5 milliarder kroner.

Aasta Hansteen ligger 300 kilometer vest av Sandnessjøen, i et område med røffe værforhold. (Ill.: Equinor)

Største slep siden Troll A

Feltet Aasta Hansteenligger 320 kilometer vest for Bodø på 1300 meters dyp. Plan for utbygging og drift (PUD) ble levert til myndighetene i januar 2013 og godkjent i juni samme år. Aasta Hansteen er operert av Equinor med en eierinteresse på 51 %. De andre lisenshaverne er Wintershall (24 %), OMV (Norge) AS (15 %) og ConocoPhillips Skandinavia AS (10 %).

Aasta Hansteen er verdens største SPAR-plattform, med en totalvekt på 70 000 tonn og en høyde på 339 meter. Da plattformen ble tauet til feltet i april var dette det største slepet på norsk sokkel siden Troll A i 1995.

Feltet er bygget ut med en flytende installasjon med et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen. Fire havbunnsrammer er plassert på havbunnen – to med fire slisser hver og to med én slisse hver.

– Produksjonen fra Aasta Hansteen-feltet vil bidra til å sikre langsiktig norsk gasseksport, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og Produksjon Norge i Equinor. (Foto: Ole Jørgen Bratland/Equinor)

Selv om skrog og plattformdekk er bygget i Sør-Korea har Aasta Hansteen gitt store ringvirkninger for norsk leverandørindustri. Blant annet er over halvparten av utstyrspakkene på plattformdekket fra Norge, og havbunnsutstyret er også norsk. Brønnrammene ble bygget i Sandnessjøen og sugeankrene som holder den enorme plattformen på plass er produsert i Mo i Rana. Plattformen ble sammenkoblet ved Stord i Hordaland, og her ble også store deler av ferdigstillingsarbeidet utført.

Flere funn i området

Gassen produseres til plattformen fra sju brønner i tre brønnrammer. Det er første gang det er installert havbunnsutstyr på så stort dyp på norsk sokkel.

– Aasta Hansteen har vært en kompleks og utfordrende utbygging, der vi sammen med partnerne Wintershall, OMV og ConocoPhillips samt leverandørene har tatt nye teknologiske steg, sier Opedal.

Wintershall er den nest største andelshaveren i Aasta Hansteen, og eier også 13,3 % i rørledningen Polarled og 5 % i det landbaserte Nyhamna-anlegget.

– Vi er godt posisjonert til å dra nytte av utviklingen av området, og dermed styrke vår posisjon som gasseksportør til Europa», sier Mario Mehren, konsernsjef i Wintershall.

Aasta Hansteen har vært en kompleks og utfordrende utbygging, der Equinor vi sammen med partnerne Wintershall, OMV og ConocoPhillips samt leverandørene har tatt nye teknologiske steg.(Ill.: Equinor)

Gass fra Aasta Hansteen og de omkringliggende feltene i Vøringbassenget vil bli transportert via den 482 kilometer lange Polarled-rørledningen til Nyhamna-anlegget i Midt-Norge, før den eksporteres videre til Storbritannia. Vøringbassenget i Norskehavet er rikt på gass. Det er allerede økt leteaktivitet i området rundt feltet, og det er gjort flere funn.

– Produksjonen fra Aasta Hansteen-feltet vil bidra til å sikre langsiktig norsk gasseksport. Med infrastruktur på plass blir det også mer attraktivt å lete rundt plattformen og langs rørledningen. Dette gir oss mulighet til å sikre aktiviteten i mange ti-år framover og er i tråd med våre ambisjoner for norsk sokkel, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og Produksjon Norge i Equinor.

I driftsfasen blir feltet operert fra Harstad, basetjenester leveres fra Sandnessjøen og helikoptertrafikken går fra Brønnøysund

– I prosjektfasen har Aasta Hansteen og Polarled gitt ringvirkninger for drøyt 16 milliarder kroner i Norge. Av dette har 1,3 milliarder kroner gått til bedrifter i Nordland og Sør-Troms, og det blir mer i årene som kommer med drift av feltet, sier Nylund.

Om lag 32 millioner arbeidstimer er lagt ned i Aasta Hansteen-prosjektet, som har kostet om lag 37,5 milliarder kroner (2018-kroner).

Toppbilde: Aasta Hansteen-plattformen i Norskehavet. (Foto: Roar Lindefjeld og Bo B. Randulff / Equinor)