Thorium basert kraftverk kan løse kraftprisproblemer og bedre miljøet

Thorium basert kraftverk vil både kunne bidra til det grønne skiftet og løse dagens kraftprisproblemer. Cand. scient. William Steffensen har i artikkelen du kan lese under her sett på mulighetene som ligger i å videreutvikle mulighetene som Thorium gir. (Redaksjonen)

Vår tids satsing på elektrisitet enten for hjem, industri eller som nå mobiltelefoner og biler øker år for år.  Økningen er større enn tilskuddet som vindmøller og solceller utgjør.  I tillegg så representerer nedetiden for de nye energikildene så lange perioder at det bidrar sterkt til å redusere effektiviteten av disse.  Dette er hovedgrunnen til at de har vist seg lite egnet til å ta over som basekraft i vårt energisystem.

Vindmøller ligger i dag på 37% effektivitet, tradisjonell atomkraft på 95%. Men tradisjonell atomkraft har en utfordring med trykksatte atomreaktorer som skal holde vann flytende selv ved 300 grader.  Dette gjør dagens atomkraftanlegg kostbare i tillegg til utfordringene det brukte brenselet utgjør.  De store nasjonene har utviklet omfattende anlegg for gjenvinning av det ubrukte brenselet, men for et lite land som Norge vil et slikt anlegg bli kostbart.

Dette er en av grunnene til at Norge ikke har satset på atomkraft, men Norge har også hatt muligheten til å bygge ut et omfattende nettverk av vannkraftverk, men nå er vi i ferd med å gå tom for fremtidige vannkraftverk spesielt de store og lønnsomme.

Noen eldre vannkraftverk vil med fordel kunne forbedres, men mange av disse er avhengig av forbedret linjenett for eksport av den økte kraftproduksjonen, men dette koster som kjent også penger og har dermed lagt en demper på oppgraderingstakten.

Men, det sentrale Østland er ventet å trenge betydelige mengder mer elektrisk energi i årene som kommer samtidig som leveringekapasiteten fra Sverige er ventet å svekkes med nedleggelsen av Ringhals 1 og 2 samt Oscarshamn innen 2022.  Dette vil kunne gi urimelig høye elektrisitetspriser vinteren 2023, om vinteren blir hard.

Luftforurensingen over Oslo forventes da å bli betydelig, siden mange vil finne vedfyring rimelig sammenlignet med alternativ oppvarming som elektrisk og fjernvarme.

Fjernvarme peker seg ut som et naturlig tilbud fra et underjordisk 4. Generasjons atomkraftverk. Elektrisk strøm og hydrogengass vil naturlig nok også bli produsert fra det samme kraftverket.

Men, dessverre så har ikke denne mulighet slått rot i Norge, da argumentet om at atomkraft er for farlig har fått stått nærmest uimotsagt siden Tsjernobyl ulykken.  Dessverre trekkes også Fukushima ulykken inn som «bevis» på denne påstanden, selv om ingen mennesker omkom som følge av eksplosjonene ved Fukushima kraftverket.

Den siste ulykken viser i det minste at atomkraft teknologien, og ikke minst sikkerheten, er kommet et godt stykke videre siden Tsjernobyl ulykken.  Dette faktum underslås dessverre i debatten, og det underslås også at det er mulig å gjøre en saltsmelte reaktor 100% sikker hvis den bygges i et fjellanlegg.

SnapLaunch / Pixabay

En saltsmelte reaktor drevet av Thorium ventes å operere rundt 705-710 grader Celsius.  Avfallsmengden vil ligge på 1% av tilsvarende lettvannsreaktorer.  Avfallet vil i hovedsak være bly, men flere industrielt interessante elementer vil også bli produsert som Mo99, Te og Au.  Av de radioaktive stoff som må tas vare på som radioaktivt avfall er i hovedsak Sr, Cs og I.  Disse har halveringstider på noen og 60 år og det gir en oppbevaringstid på omlag 350 år, ikke 350 000 år som mange tror!

Reaktoren vil være avhengig av 1% U235 ved optimal drift.  Avfall fra dette vil være mer langlivet, men mengdene vil være forsvinnende små sammenlignet med dagens reaktorer.  Alt vil kunne lagres i «kjelleren» under reaktorhallen i minst den angitte tid og avfallet vil lett kunne håndteres sikkert av roboter.  Ingen mennesker vil behøve å utsette seg for stråling hverken fra reaktoren eller avfallet.

Reaktorens sikkerhet er helt sentral.  Saltsmeltereaktoren er som navnet antyder, en saltsmelte.  Saltsmelten består av en løsning av ThF4, BeF2 og LiF foruten UF4 og andre isotoper.  Over 400 grader er saltsmelten en flytende væske under dette stivner væsken til fast stoff.  Denne egenskapen kan nyttes til å sikre reaktoren mot strømsvikt som fant sted i Fukushima.

En sikkerhetsplugg bestående av stivnet saltsmelte materiale vil ved normal drift holdes avkjølt med en elektrisk vifte.  Går strømmen, og viften stopper, vil denne pluggen smelte og tømme reaktoren ned i flere ikke kritiske beholdere for saltsmelten.

Summen av disse passive sikkerhetsbarrierene vil gi et fjellanlegg 100% sikkerhet i uoverskuelig fremtid.  Det verste publikum vil kunne oppleve er stans i en reaktor når den eller rørsystemet må vedlikeholdes eller skiftes ut.  Det ventes derfor en regularitet av dette systemet på minst 95%, som er sammenlignbart med lettvannsreaktorene.

De sosiale konsekvenser av satsing på denne reaktortypen vil bli betydelige.  Når teknologien modnes ventes kostnaden for strøm å bevege seg ned mot 10 øre kWt.  Salg av strømmen til 20 øre kWt vi da gi god fortjeneste til produsent samt at kundene likevel vil nyte godt av svært billig strøm.  Nettleien vil være svært lav, så påslaget på strømregningen vil i hovedsak komme fra avgifter til staten.  Dermed vil fjernvarme likevel komme bedre ut som oppvarmingsmedium og befolkningen i byene vil slutte å fyre regelmessig med ved.

Vi vil dermed oppleve en merkbar bedring i luftkvaliteten, og videre satsing på hydrogen som drivstoff spesielt for kjøretøy som anvendes for lengre strekninger enn kun «bybiler» så vil disse bidra like godt som de elektriske bybilene til bedret luftkvalitet.

Billig hydrogen vil også kunne nyttes på fjorden sommerstid.  Pr. i dag er energikapasiteten pr vektenhet omlag 4,5 ganger bedre for hydrogen kontra batteri.  Det ventes at batteriene vil bli bedre, men det vil ta lang tid før de når paritet, om de overhode gjør det.  Det er denne høye energitettheten som gjør hydrogen så interessant også på sjøen framfor batteri.   For bybiler vil det likevel lønne seg med å lade strøm direkte så vi venter å ha finne batteribiler parallelt med hydrogenbiler i fremtiden, men for båter ventes hydrogen å ta helt over for batteridrift.

Industrielt vil satsing på denne teknologien også bety gevinster innen prosessindustri, sement industri og all industri som kan trenge høykvalitets damp og eller oksydasjons- og reduksjonsmidler.

Saltsmelte reaktorer nær byene vil kunne arbeide i samspill med den eksisterende strømproduksjon og redusere behovet for dyre overføringslinjer som vi ser i dag.  Dette vil alene gi betydelige besparelser i milliardklassen.  Ja, kanskje i hundre milliardklassen!  Besparelsene alene vil langt på vei finansiere utbygging av flere bynære reaktoranlegg.

Selve produksjon og utvikling av reaktor konseptet vil skape kunnskapsmiljøer rundt materialteknologi, robot og kunstig intelligens samt fremskredet kjemisk forskning for optimalisert drift av reaktorene.   Hvilke andre industrielle produkter som vil komme av denne satsingen vet ingen, men potensialet som vil bli skapt ved å satse på dette blir så stort at mange andre virksomheter ventes å se dagens lys som følge av dette.

Prosjektet vil med andre ord kunne gi Norge en fremtid som et høyindustrielt land med evne til å opprettholde velferdsstaten og høye krav til miljø selv etter at den siste oljen er produsert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Rull til toppen