Molekyl får antibiotika til å virke mot multiresistente bakterier

Utbredt bruk av legemiddelet har ført til at vi har mange bakteriestammer som ikke lenger responderer på de vanligste typene antibiotika. Forskere jobber for å utvikle nye typer, men ved utbredt bruk vil også disse sannsynligvis miste virkning.

Faren ved resistente bakterier er at vi kan havne i en situasjon der vi blant annet ikke kan utføre operasjoner på grunn av fare for at pasientene skal få infeksjoner som ikke kan helbredes, eller der småsår kan utvikle seg til å bli livstruende tilstander.

Professor Pål Rongved og sivilingeniør i kjemi, dr. Alexander H. Åstrand har sammen med medarbeidere ved Universitetet i Oslo utviklet et molekyl som har en mekanisme som binder seg til sinkatomene som finnes i svært mange av de resistensmekanismene bakteriene har utviklet. Resultatet er at tradisjonell antibiotika virker igjen.

– Bakterier som har utviklet slike sinkbaserte mekanismer, metallo-betalaktamaser, har i praksis en sterk vokter som passer på at antibiotika ikke får virke. Høye doser av antibiotika kan av og til drepe de fleste bakteriene, men ofte overlever noen og da blomstrer infeksjonen opp igjen. Våre data viser at når vi behandler mus med den såkalte sink-kelatoren vi har utviklet, og deretter gir antibiotika, dør alle bakteriene, sier Rongved.

Forskerne har søkt patent på stoffet med 20 års beskyttelse, og de ønsker at det skal utvikles og produseres i Norge. Men det kan gå flere år før produktet er i bruk. Mye forskning og flere runder med testing må utføres før det nye medikamentet blir godtatt.

– Dette kommer til å bli et etisk dilemma som det ofte er i legemiddelindustrien. Når vi vet at vi kan redde kritisk syke pasienter, skal vi ikke da bruke det? Jeg tror dette vil bli utviklet under det såkalt Fast-Track-regimet før det er godkjent; og hvis det handlet om en kritisk infeksjon av resistente bakterier i egen familie ville jeg ikke nølt med å bruke det, sier Rongved.