Data og biobaserte næringer

Hvilken nytte spiller data for landbruk, jordbruk, fiskeri og andre bionæringer? I samarbeid med Menon Economics har vi jaktet på svaret.

En moderne bioøkonomi omfatter flere ulike sektorer og næringer. I tillegg til de tradisjonelle bionæringene som jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk, er i økende grad også andre næringer, som innen avfallshåndtering og klima og miljø, blitt en viktig del av den biobaserte verdikjeden. Bioressursene er en viktig del av norsk forvaltning og næringsliv. Norge har rikelig tilgang på fornybare biologiske ressurser både i havet og på land, og en industri- og kompetansebase som er entet til å utnytte disse.

Bioøkonomien er en viktig bidragsyter for norsk sysselsetting og verdiskaping, og er et definert satsingsområde for norsk næringsutvikling. Regjerningens strategiplan for bioøkonomi sier at en nasjonal satsing på området skal fremme økt verdiskaping og sysselsetting, reduserte klimagassutslipp, og mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene.

Flere av sektorene som ligger under bioøkonomi har potensiale for å dra nytte av økt bruk av data. Blant annet kan vi se at havbruksindustrien kan dra nytte av ansiktsgjenkjenning for å holde lakselus under kontroll, og landbruket kan forbedre og optimalisere planting, innhøsting, dyrehold og økonomi ved å ta i bruk og dele sensor-data seg imellom. I disse industriene er den internasjonale konkurransen hard, og det vil være svært viktig å opprettholde konkurransekraften over tid. Vi vil her synliggjøre eksempler på noen av mulighetene som ligger i bruk av data i satsingen på de biobaserte næringskjedene.

På kort sikt vil satsing på bioøkonomi trolig først og fremst bidra til bærekraftig omstilling og økt konkurransekraft innenfor etablerte bionæringer. I et lengre tidsperspektiv vil satsingen også kunne gi et betydelig antall nye arbeidsplasser som helt eller delvis baserer seg på videreforedling av data om bioressurser, snarere enn bioressurser. Det finnes allerede flere slike bedrifter i Norge i dag. Ett eksempel er Tine og Felleskjøpets satsing Mimiro, som skaper et økosystem for landbruksdata som forskere, rådgivere og eksterne tjenesteleverandører kan dra nytte av.

I Norge sysselsetter tradisjonelle biobaserte næringer om lag 5 prosent av den totale arbeidskraften, og har en årlig omsetning på ca. 350 mrd. kroner.

Fiskeri og havbruk

De norske havområdene er fem ganger større enn landområdene, og det ligger svært stort potensiale for å hente ut verdi her. I årene som kommer vil en voksende verdensbefolkning etterspørre mer av disse ressursene. …

Gjennom mange år har man i Norge utviklet et omfattende datamateriale innenfor fiskeri og havbruk. Dette vil kunne bidra både til å sikre en bærekraftig vekst og opprettholde Norges status som en ledende havnasjon.

Oppdrettsanleggene i Norge har til sammen titusener av ulike sensorer, som samler inn et enormt datamateriale om fisken og miljøet i anleggene. Denne nye kunnskapen som dataene tilfører, vil kunne bidra til å flytte grensene for biologiske kapasitetsbegrensninger og legge til rette for en fortsatt bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen.

Landbruk

… Primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiskeri har et stort potensial for å utnytte storskala datainnsamling og analyse ved bruk av stordatateknologi. Flere datasett kan inneholde informasjon som er viktig for å kunne fatte gode beslutninger. For eksempel kan man lage indekser for regn, tørke og annet vær, vegetasjon, jordsmonn og sykdom på avlinger.

Norske bønder har en lang tradisjon med å dele data med hverandre. Dette kan i fremtiden vise seg å bli en styrke for Norge sett opp mot andre land, som eksempelet under fra Tine og Felleskjøpet viser, da data har den egenskapen at verdien vokser jo mer den deles og jo mer den kombineres med andre datasett. For eksempel kan bønder med særlig stor suksess dele data med andre bønder i nærområdet. På den måten kan man lære av hverandres suksess og dermed optimalisere timing for planting og andre innsatsfaktorer i landbruket. Dersom man samler inn mye data fra mange bønder, kan man identifisere en rekke suksessfaktorer fra mange ulike jordbruk og på den måten finne ut hvordan man kan operere optimalt.

Gjenbruk av avfall

I 2016 kastet nordmenn 11,4 millioner tonn avfall, eller 14 millioner dersom man regner med lettere forurensede masser som jord, stein og grus. Av dette gikk 4 millioner til materialgjenvinning og 3,8 millioner tonn til energigjenvinning. Norge har som nasjonalt mål at veksten i total avfallsmengde skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Mellom 2012 og 2015 var imidlertid BNP-veksten på 7 prosent mens avfallsveksten var 8 prosent.

Bedre bruk av data kan spille en viktig rolle i gjenbruk av avfall. Et eksempel er for å «dulte» forbrukerne til å sortere mer av avfallet sitt, som beskrevet i tekstboksen under. Data kan også brukes til å bedre sorteringsmaskinenes evne til å gjenkjenne ulike typer av avfall, å forstå forbrukernes forbruksmønster, og å planlegge fremtidens avfallshåndtering bedre.

Denne artikkelen er en del av rapporten «Er verdiskaping med data noe Norge kan leve av?«. 

 

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Rull til toppen