Teknologi er for mennesker, ikke mennesker for teknologi

Teknologi for mennesker: Telekomselskapenes nye 5G teknologi har for lengst blitt presentert, en teknologi kraftig nok til å koble nesten alt til Internet. Vi snakker om Tingenes Internet, eller IoT som den gjerne kalles til daglig. Men hvem er den nye teknologien til for?

Er teknologien til for mennesket eller er mennesket til for teknologien? Skal all teknologi brukes til sitt fulle potensial, uten kritiske spørsmål?  Det kan etter min oppfatning bli tilfellet med den nye IoT-teknologien.

«Industri i Norge» vil følge IoT-utviklingen tett fremover. Spesielt etter at kritikken for alvor har begynt å komme mot en av de første virkelige IoT applikasjonene, energiverkenes nye digitale strømmålere.

Kritiske spørsmål til tross, vi er på ingen måte er imot IoT og teknologisk utvikling. Snarere tvert imot. Vi må bare gjøre vårt for at teknologien ikke skal bli et mål i seg selv. Vi må ikke glemme hvem teknologien er til for.

IoT vil kunne gjøre livet svært mye lettere for oss alle. Nær sagt alt vi eier kan kobles til internett når IoT for alvor kommer opp. Tingene vil kommunisere med nettet slik at utrolig mye av det vi tidligere måtte passe på manuelt, nå vil kunne gå av seg selv.

Når teknologi svikter kan f.eks. leverandøren automatisk få beskjed og ofte fikse problemet uten at vi en gang behøver å vite at det har blitt gjort. I hvert fall om det er et garantiproblem. Matbutikken kan vite om når kjøleskapet ditt er tomt og sende deg påfyll, eller mobiltelefonen lager automatisk en handleliste basert på informasjonen den har fått fra kjøleskapet. Dette er veldig enkle eksempler på noe som i prinsippet kun fantasien setter grenser for.

Med trådløs kommunikasjon til nettet kan nær sagt hva som helst kommunisere over det samme nettet. Til og med vår egen kropp kan være online med f.eks. vår egen lege, om vi ønsker dette. Legen kan passe på at alt er i orden og fungerer som det skal.

Å kalle disse mulighetene for en revolusjon vil for mange som har satt seg inn i de samme mulighetene være «the understatement of the year».  Snarere vil de mene at vi ser inn i en ny virkelighet. Fysisk tid og sted vil ikke lenger spille den samme rollen.

Man behøver med andre ord ikke lenger være der det skjer. Man behøver ikke en gang være klar over at det skjer. Alt kan gjøres automatisk, kanskje også ved hjelp av kunstig intelligens, AI. Vi vil få en digital virkelighet innenfor den fysiske virkeligheten. Vi har den jo på mange vis allerede, i det internettet som vi har blitt vant til. Men med IoT vil tingene våre begynne å leve sitt eget liv på internettet.

Kun fantasien setter grenser for hva som kan gjøres av spennende ting med IoT. Men er det dermed også slik at kun fantasien setter grenser for hvilke uheldige bivirkninger vi kan få av den nye teknologien? Eller snakker vi om utfordringer som vi må tørre å snakke høyt om? Det må vi om teknologien skal bli til velsignelse for oss som mennesker, ikke bare motorveien til alvorlige helseskader og Orwells «1984», som de største pessimistene advarer mot.

Vi har ingen planer om å komme med definitive svar. Hva vi ønsker er å få bidra med det lille vi kan for at vi skal få en så bærekraftig teknologisk utvikling som mulig. Alt som fremmer menneskets mulighet til å gjøre en enda bedre jobb eller få et enda bedre liv vil bli «fremsnakket» i «Industri i Norge».

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Rull til toppen