Selvgående trøndersk åkerrobot

Noen entusiastiske ingeniører i Trøndelag har gått sammen om å utvikle en autonom landbruksrobot. Bonden kan koble til utstyret han allerede har på gården – og farkosten skal produseres lokalt.

– Leksvik har gode industritradisjoner, men det har stagnert litt ned de senere årene. Nå har vi en ambisjon å kunne bidra til økt industriproduksjon her, sier Eirik Hovstein. Han er styremedlem i Maritime Robotics som utvikler softwaren til konseptet.

Den selvgående landbruksroboten bruker GPS, Lidar og Vision Systems for navigering. – Lidar er et meget bra sensorsystem for nærnavigering, noe som gir god presisjon når den for eksempel skal rundt stolper og andre, sier Hovstein.  – Vi vil også ha IR-kamera som en sikkerhet. Det varmefølsomme systemet vil kunne skille unger og rådyrkalver fra den kaldere marken.

Hovstein mener det blir for tungvint å legge inn alle rutene for å preprogrammere hvor den skal gå. – Vi legger inn hjørner i et kart for å definere arbeidsområdet, så legger vi en gitt prosent overlapp. Så bruker den gode algoritmer og noe regnekraft for å beregne et rutenett, sier han.

– Vi har god kompetanse på å bygge prototyp, spørsmålet har vært hva skal vi lage?, sier Jostein Sandvik som til daglig jobber i Haandfast AS. – Derfor har vi hatt med oss en ekspertgruppe der landbruk har vært godt representert. De har kommet opp med mange både kreative og interessante løsninger.

At landbruket i Norge er i ferd med å bli høyteknologisk ser Sandvik som en stor fordel. – Det er mye avansert utstyr på norske gårder, det betyr at gårdbrukerne er vant til å bruke høyteknologisk utstyr. Det er åpne for å tenke nytt og å lære seg å bruke teknologi. Det gjør det lettere for oss å få innpass med et slik produkt, sier han.

Støtte fra innovasjonsmiljø

Gründerne representerer bedrifter med lang erfaring fra industriell automasjon. Haandfast leverer komplekse løsninger innenfor engineering og produktdesign. Maritime Robotics har lang erfaring med autonome fartøy til sjøs og med selvgående dumpere på Hjerkinn. Leksvik Industrimekanikk er maskinbygger og leverer automasjon for industrien.

Naboen Fosen Innovasjon har vært viktig støttespiller på forretningsutvikling og finansieringsplan. Det var også de som lurte på om de kunne bruke kompetansen for å skape noe innenfor landbrukssektoren.

– Som ingeniører flest er vi bedre på teknologi enn forretningsdrift, derfor er det godt å få med noen som kan dette. Også Innovasjon Norge bidrar aktivt med finansiell støtte og god rådgiving i etableringsfasen, forteller Hovstein.

Slik ser Eirik Hovstein og Autoagri den autonome multi-redskapsbæreren som plenklipper på Ørland flyplass. (Foto: Autoagri)

Nå er Autoagri i gang med å utvikle prototypen. De ser blant annet på og de jobber med ulike konsept for fremdrift som elektrisk, diesel, hybrid og hydrogen. Ennå i dag er det lettest for gårdbrukere å få tak i diesel, og det er også det fremdriftsmiddelet som har størst energitetthet. Men roboten skal kunne gå må mer miljøvennlig energi.

– Jeg håper vi har noe fysisk å vise frem i løpet av året, sier Sandvik. – Foreløpig er tanken at vi skal ha lokal produksjon. Vi har et solid industrimiljø i Leksvik, og har alle forutsetninger for å ta frem et godt produkt.

Bred anvendelse

Selvgående landbruksredskap er på vei inn flere steder i verden. Noen prosjekter fjerner hytta på en standard traktor og setter på en GPS-basert styringsenhet. Det finnes også mer spesialiserte landbruksroboter.

– Vi har en litt annen tilnærming, kjøretøyet som Autoagri utvikler er en autonom multi-redskapsbærer. Norske gårder er gjerne små og mellomstore. Det er et løft og investere i en robot, derfor vil vi lage en farkost som kan tjene mange formål, sier Sandvik.

– Roboten får avansert styringsteknologi for automatisert drift, men selve konstruksjonen blir relativ enkel. Gårdbrukeren kan montere redskap på farkostens standard 3-punkt redskapsløft og kraftuttak, på samme måten som på en traktor. Da kan de bruke det utstyret de har på gården, sier han.

Med midtmontering trenger man ikke motvekt, og roboten vil kunne ha redskap som er like tunge som robotens egenvekt på to tonn.

– Geometrien gjør at du får fordelt vekten på alle fire hjul. Det gir lavere marktrykk, noe som er viktig når du skal ut på åkeren. Kjøretøyet kan settes opp med ulike hjultyper og sporbredder, det er spesielt gunstig for grønnsaksproduksjon. Der er avstanden mellom rankene faste, men de varierer mellom de ulike grønnsakene, forteller Hovstein.

I løpet av 2021 skal Autoagri ha noen pilotkunder som tester denne ut på gården sin. Og de ser for seg flere bruksområder. Blant annet som plenklipper på flyplasser.

– Avinor er aktivt med å utvikler autonome brøytebiler. Det er vel og bra, men det er større del av året der det er behov for å klippe gress, mener Hovstein. – På en flyplass holder det ikke med en husholdningsgressklipper som går på måfå. Vår robot har avansert navigasjon for den mest effektive ruten – og den sørger for at alt blir klippet.

– Får vi innpass på norske flyplasser, skal vi kunne eksportere også til andre land, sier en optimistisk Hovstein.

Toppbilde: Autoagri utvikler er en autonom multi-redskapsbærer. Planen er at den skal produseres i Leksvik. (Foto: Autoagri)

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Rull til toppen