Nå er Oslo Europas miljøhovedstad

I dag markeres åpningen av European Green Capital 2019. I samarbeid med over 180 partnere fra næringslivet, organisasjoner og kunnskapsinstitusjoner skal kommunen i år gjennomføre mer enn 350 grønne opplevelser.

Byråd for næring og eierskap Kjetil Lund (Ap) da på pressetreffet i dag morges at vi trenger kompetansen og entusiasmen til de som utvikler grønn teknologi. Han sa at næringslivs-programmet er en av nøkkelfaktorene i miljøhovedstadsåret. – Ambisjonen er ikke at grønn skal utvikles et annet sted, av noen andre, en eller annen gang. Løsningene skal utvikles av os, her og nå.

– Miljøhovedstadsåret gir norske bedrifter en god mulighet til å markere seg internasjonalt, sier byråd Kjetil Lund. (Foto: Eirik Iveland)

Europakommisjonen valgte Oslo til Europas miljøhovedstad 2019 i konkurranse med 12 andre byer. Kandidatene ble vurdert etter fremdrift på områder som lokal transport, biologisk mangfold, luftkvalitet, avfallshåndtering og støy. Den norske hovedstaden scoret høyest i åtte av 12 kategorier.

Den offisiell åpningsseremoni foregår nå i Rådhushallen med spesielt inviterte internasjonale og norske gjester. Deretter er det åpning for folket på SALT på Langkaia. Her vil det være sitteplasser både inne og ute, musikk og underholdningsinnslag gjennom ettermiddagen og kvelden. Bålpanner med steking av marshmallows, pepperkaker, kaffe, gløgg, kakao vil gi god stemning.

Lønnsom miljødugnad

Birgit M. Liodden, direktør for bærekraft, havrom og kommunikasjon, Oslo Bussines Region er prosjektleder for EGC2019 Business Program. Hun sa at man må fokusere på sektorer som står for store deler av utslippene, som bygg, samferdsel, energi, finans, teknologi og hav.

EGC 2019 har mange samarbeidspartnere, men Birgit M. Liodden sier de har plass til flere. (Foto: Eirik Iveland)

– Her får næringslivets miljødugnad får en verktøykasse for bærekraftig enterpernørskap, sa Liodden.

Byråden viste til konkrete tiltak som at Oslo Havn tilbyr landstrøm som et steg på veien for å bli en null-utslippshavn, og at byggingen av nye Ruseløkka skole skal skje på en utslippsfri byggeplass.

– Norske bedrifter kan utvikle miljøvennlige løsninger som kan repliseres andre steder i verden, og dermed få en enda større påvirkning på klimaet. Her kan vi både tjener penger og bidra til å redde planeten, sa Lund.